MRI – Magnetic resonance imaging

MRI – Er «golden standard» for å undersøke områder som hjerne, nakke/rygg, og bevegelsesapparatet.
Ta gjerne kontakt for diskusjon om aktuelle kasus.

Maskinene er svært avanserte høytesla MR (1,5 T) maskiner, som gir bilder av ypperste kvalitet.
MR (Magnetisk Resonanstomografi) er en forholdsvis ny diagnostisk metode. De første MR-scannere kom til Norge i 1985, og denne type utstyr har i tiden som er gått siden den gang fått en stor utbredelse.

Ved MR benyttes ikke røntgenstråler. For å danne bildene legges dyret inn i et kraftig magnetfelt, og det sendes radiobølger inn i kroppen. Kroppen vil sende tilbake radiobølger som detekteres av antenner i scanneren; disse prosesseres og omdannes til MR-bilder. Bildene vil fint framstille områder som hjerne, nervesystem, rygg, muskler, ledd, beinvev, bukorganer, og blodårer.

Det eneste pasienten merker til MR-undersøkelsen, er at det høres en bankelyd i apparatet. Lyden varierer, avhengig hva slags bilder som tas. Dyret må derfor legges i en kort narkose når undersøkelsen gjenomføres.

Ved enkelte undersøkelser er det behov for å gi kontrastvæske, som injiseres gjennom i blodåre i frambeinet. Kontrastvæsken følger blodet rundt i kroppen, og synes på bildene. Når radiologen sammenligner bilder tatt før og etter injeksjonen gir dette viktig informasjon til undersøkelsen og er til hjelp for å stille en god diagnose.

Vanligvis kreves det ikke noen forberedelser før MR-undersøkelsen annet enn fasting og en blodprøve på forhånd.

Verken magnetfeltet eller radiobølgene har noen skadelige påvirkninger på pasienten.